«En kan ta tigeren ut av jungelen, men ikke jungelen ut av tigeren»

Får ikke til å laste ned bilder... nettet er for svakt.. men lover jeg skal få gjort det så snart anledningen byr seg!

Jula 2009 er ei jul jeg aldri kommer til å glemme.

Vi reiste i en stor flokk på 14 stykker på det meste. Det var rart, men godt og være i en så stor gjeng med nordmenn igjen. En skjønner plutselig hvorfor det blir dannet gettoer på kloden vår. Man flytter vekk fra det kjente, men man har med seg vaner og tenkemåter fra der man kommer fra, og de er ikke lette å gi slipp på.. Jeg kan refferere til et sitat sagt av Tigeren i tegneserien Tommy og Tigeren «En kan ta tigeren ut av jungelen, men ikke jungelen ut av tigeren». Jeg tror virkelig det er noe i det.

Nå var jeg kansje den av de i følget som hadde de beste forutsettningene for å få en god jul, med skikkelig julestemning. Jeg var så heldig å få familien på besøk, vi feira jula ved havet, og noen julegaver hadde da funnet veien til Madagaskar, pluss jeg har så smått vendt meg til Madagaskar og begynnt å føle at jeg hører litt hjemme her.

En innser at det viktigste i jula er familen, og de man er glade i. Men samtidlig så utgjør rammene, omgivelsene noe eget for å skape julestemning. Joda, det er ikke ofte det er hvit jul hjemme, og havet heter ikke det samme, men det henger sammen med det samme havet som jeg har utenfor stuedøra hjemme. Men alikevell, det er ikke det samme... Det er ikke norskt...

Jeg kunne ha feiret jul på hytta på fjellet, og fått julestemning, selv om jeg hverken hadde hatt havet eller huset. Det er så rart med det... Å være norsk, å ha en norsk jul... Hva vil det egentlig si?? Jeg vet ikke om det er noe fasit...

Julemorgen gikk med på å duppe med rompa i været, mens jeg så på gule, grønne, blå, runde, flate, firkanta, prikkete, ja fisker og havdyr i alle mulig farger og fasonger.. Det er eksotisk, men det er så fjernt fra det man er vant med som liten. Og jeg tror det er jula man opplever som liten, som man alltid måler den kommende jula opp mot. Spenningen, gleden over og se det første snøflaket, advendtskalenderen som jevt og trutt teller ned til den stor dagen... Jeg blir oppspilt bare ved tanken..

Men jeg vil takke alle jeg reiste med, og si at selvom det ble en litt anderledes jul, var det en jul full av glede, kjærlighet og gode venner... Så kanskje skal man ikke være så nøye på det.. Jeg har det jo veldig bra, og får muligheten til å oppleve noe som mange mennesker ikke har muligheten til.

En dag blir jeg kanskje «voksen», og ser andre verdier i jula, som jeg ikke ser nå. Men når, eller om den dagen kommer, aner jeg ikke. Man vet aldri hva morgendagen bringer =)