"Glasset er ikke fullt før det renner over" er et ordtak de fleste kjenner til. Her pâ Madaaskar tror jeg det heter "Bilen er ikke full før den renner over".
Vi var fem norske ungdommer pluss to gassere og en sjâfør som skulle ut pâ tur. En skulle tro det kanskje var trangt nok i en bil beregnet for 6. Men neida, 4 norske ble (frivelig) stua inn pâ
hengern, og da var det plutselig plass til to til! Og jeg tror en del gassere (skal jo ikke gre alle under en kam) liker og sitte pâ med bil, uavhengig av hvilken vei de egentlig hadde tenkt seg nâr dagen starta.
Vi hadde med egne Madrasser, som vi skulle sove pâ (trodde vi), sâ det var riktig sâ behagelig og sitte bakpâ planet, (en smule varmt men). Et stykke uti fikk selskap av tre gassere til, so, syntes det var kjekt og fâ haik. Vel en fâ vel bare nyte det mens en kan, no slikt skjer jo ikke i Norge.
Dette prosjektet var helt nytt, slik at de hadde ikke noe planlagt opplegg for oss. Det ble heller ikke noe av de "vanlige" langturene. Det førte til at vi hadde veldig mye fritid, sâ vi ble ramme pâ kortspill. En annen fritidssyssel som har holdt meg i sving i det siste, er â lage et 8 - 9 meter brett volleyballnett. Og noe av den siste finpussen ble gjort i en av fritimene.
Det er merkelig og tenke pâ at noen kan leve sâ isolerte i en sâ globalisert verden. En ser det hver dag at verden "henger sammen". Men nâr man kommer sâ langt ut i skogen, sâ betyr bare resten av verden mindre og mindre. En mâ for all del ikke misforstâ meg og tolke det dit henn at de lever primitivt, for det gjør de ikke. Det er som en helt vanlig gassissk landsby, men det er liksom som om verden rundt ikke er der.
Men det var en koselig opplevelse og vere fem norske pâ tur, og spille ball med ungene pâ landsbygda pâ kvelden, bade og fortelle historier til hverandre.
Det var en fin avsluttnings-turne-tur for min sin del.
Nâ skal jeg prøve og komme meg til Mahasjanga (eller hvordan det nâ skrives) og vere med pâ seiltur med SHALOM, jeg vet ikke sâ mye om hva det gâr ut pâ ennâ, men jeg vet det er FLM og NMS sitt prosjekt, for â nâ ut til landsbyer som ingen vei gâr til. Men i første omgang er jeg stuckt her i Fiaransoa, men jeg satser pâ at nattbussen frakter meg tryklt frem, og at den rekker frem i tide til den bussen som jeg skal ta fra TANA og nordover. Vi fâr se hva morgendagen bringer.
lørdag 6. mars 2010
fredag 5. mars 2010
Miljødag, turer og litt engelskundervisning
Nâ de siste to ukene har hele Green Network reist ut til regnskogen og Ifanadiana igjen. Jeg har vert en smule spent pâ hvordan det ville bli â vere 4 stykker der, med tanke pâ at det kansje ikke var like mye â ta seg til som pâ Tombontsoa, men det har gâtt utrolig bra.
Pâ veien ned var vi med pâ at miljødagen ble markert pâ Madagaskari Fiaransoa. Da planta vi i unnerkant av 3000 trer. Det var en god blanding av ildsjeler og folk som ville vise seg frem og "late" som de bryr seg om miljø. Joda, det kommer jo noe godt utav det og. Men en ting gjorde oss Green Networkere en smule irriterte. Plastikken som hvert enkelt lille tre kom i kasta alle bare fra seg pâ bakken. Jeg begynte og samle poser, og etterhvert begynte noen av de lokale damene og gjøre det samme.
Jeg tenkte at kansje var jeg bare litt tidlig ut, men sâ begynte folk og spørre hva disse hvitingene skulle bruke plastikken til, siden de samla pâ den, og i tillegg ville at alle andre skulle gjøre det samme. Vi prøde og forklare at det ødelegger naturen, og folk nikka med og plukka plastikk... Desverre er det noe jeg kan si er typisk gassere.. Jatte med og late som de forstâr, men med en gang vi sâ bort tømte de kurvene med plastikk ut pâ marka igjen. Og vi gikk etter og plukka opp... Jeg synes det er et tankekors at de skal kalle det miljødag, men kaster mer søppel en noen annen dag akkurat den dagen... Tilslutt fikk vi lasta plastikken inn pâ lasteplanet pâ en lastebil, som vi tenkte kunne ta med seg plastikken tilbake og kaste... Men hvor skal de kaste det? Jeg kan ikke gi svaret, men de har noen søppelfyllinger de kunne ha brukt, men jeg tror at plastikken bare ble tuppa av lasteplanet et stykke lengre ned i veien.
Men søppel er et problem som er lett synlig her pâ Madagaskar. Folk har noen utrolige dârlige vaner med â bare kaste fra seg søppelet der de stâr. Men hvis man begynner og se etter sâ er det jo ikke noen søppelkasser noen steder, og de fâ som er renner jo over av søppel. Det er et stort problem, som er lett og ta tak i her pâ Madagaskar. Men akkurat nâ er det vel andre ting som stâr i hodet pâ politikkerne. Urolighetene pâ Madagaskar er fortsatt ganske store i noen av byene, men har troen pâ at det skal løse seg igjen før eller siden.
Bare etter et døgn i Ifanadiana, reiste guttene ut pâ turne til Ambohimisafi. Samme plassen som jeg og Helene var første gangen. I mellomtiden var jeg og Helene pâ tunet og jobba med Dadah. Veldig koselig =)
Pâ tirsdagen hadde vi engelskundervisning pâ skolen. Det er veldig givende, men opplegget er merkelig. For jeg tror at engelsktimene vâre er noe som egentlig ikke er med pâ timeplanen.
Vel i seg selv, sâ er jo ikke det sâ rart, siden det er mangel pâ engelsklerere. (Dette tastaturet mangler noen norske bokstaver, sâ beklager norsken :P) Men av en eller annen grunn sâ gâr engelsktimene pâ tvers av friminutt og andre timer, sâ jeg og Helene mistenker at det kan skylles at vi er Vasaher, og at de gjør det de tror vi setter mest pris pâ.
Sist Helene hadde undervisning opplevde hun at noen av elevene var for blyge til at de turte og snakke, sâ denne gangen hadde vi forberett oss med â ta med en volleyball i timen. Ungene blir rett og slett en smule ville nâr de fâr se en ball. Sâ det vi gjorde var â kaste ball, og alle ville jo kaste, men nâr de fikk ballen sâ mâtte de presentere seg pâ engelsk, og spørre noen andre om hva de het. Det ble en suksessmed den minste klassen, men med den største klassen ble det rene texas... 40 elever som gâr helt bananas innpâ et klasserom, gâr jo ikke ubemerka henn... Men men, bâde jeg og Helene ble en erfaring rikere. Det minna litt om den ene scenen i Istid 1, nâr mammutet Malfred holder vannmelonen, og de fuglene som driver og skal overleve i isen i 10 000 âr pâ tre melloner(?!?) gâr helt amokk...
Sâ der mâtte vi bare gi opp â leke med ball, men det myka opp stemninga, og før vi viste ordet av det hadde vi fâtt alle elevene til og kommeopp en og en og si en hobby de likte. Flotte greier!
Sâ pâ fredag kom søstra til Olve pa besøk, Ellinor. Veldig trivelig og sporty gjort! Hun skal vere i lag med oss i en mâned, frem til starten av april.
Oppholdet begynner og nerme seg slutten, men jeg hâper jeg har ,ange flotte opplevelser igjenn ennâ.
Pâ veien ned var vi med pâ at miljødagen ble markert pâ Madagaskari Fiaransoa. Da planta vi i unnerkant av 3000 trer. Det var en god blanding av ildsjeler og folk som ville vise seg frem og "late" som de bryr seg om miljø. Joda, det kommer jo noe godt utav det og. Men en ting gjorde oss Green Networkere en smule irriterte. Plastikken som hvert enkelt lille tre kom i kasta alle bare fra seg pâ bakken. Jeg begynte og samle poser, og etterhvert begynte noen av de lokale damene og gjøre det samme.
Jeg tenkte at kansje var jeg bare litt tidlig ut, men sâ begynte folk og spørre hva disse hvitingene skulle bruke plastikken til, siden de samla pâ den, og i tillegg ville at alle andre skulle gjøre det samme. Vi prøde og forklare at det ødelegger naturen, og folk nikka med og plukka plastikk... Desverre er det noe jeg kan si er typisk gassere.. Jatte med og late som de forstâr, men med en gang vi sâ bort tømte de kurvene med plastikk ut pâ marka igjen. Og vi gikk etter og plukka opp... Jeg synes det er et tankekors at de skal kalle det miljødag, men kaster mer søppel en noen annen dag akkurat den dagen... Tilslutt fikk vi lasta plastikken inn pâ lasteplanet pâ en lastebil, som vi tenkte kunne ta med seg plastikken tilbake og kaste... Men hvor skal de kaste det? Jeg kan ikke gi svaret, men de har noen søppelfyllinger de kunne ha brukt, men jeg tror at plastikken bare ble tuppa av lasteplanet et stykke lengre ned i veien.
Men søppel er et problem som er lett synlig her pâ Madagaskar. Folk har noen utrolige dârlige vaner med â bare kaste fra seg søppelet der de stâr. Men hvis man begynner og se etter sâ er det jo ikke noen søppelkasser noen steder, og de fâ som er renner jo over av søppel. Det er et stort problem, som er lett og ta tak i her pâ Madagaskar. Men akkurat nâ er det vel andre ting som stâr i hodet pâ politikkerne. Urolighetene pâ Madagaskar er fortsatt ganske store i noen av byene, men har troen pâ at det skal løse seg igjen før eller siden.
Bare etter et døgn i Ifanadiana, reiste guttene ut pâ turne til Ambohimisafi. Samme plassen som jeg og Helene var første gangen. I mellomtiden var jeg og Helene pâ tunet og jobba med Dadah. Veldig koselig =)
Pâ tirsdagen hadde vi engelskundervisning pâ skolen. Det er veldig givende, men opplegget er merkelig. For jeg tror at engelsktimene vâre er noe som egentlig ikke er med pâ timeplanen.
Vel i seg selv, sâ er jo ikke det sâ rart, siden det er mangel pâ engelsklerere. (Dette tastaturet mangler noen norske bokstaver, sâ beklager norsken :P) Men av en eller annen grunn sâ gâr engelsktimene pâ tvers av friminutt og andre timer, sâ jeg og Helene mistenker at det kan skylles at vi er Vasaher, og at de gjør det de tror vi setter mest pris pâ.
Sist Helene hadde undervisning opplevde hun at noen av elevene var for blyge til at de turte og snakke, sâ denne gangen hadde vi forberett oss med â ta med en volleyball i timen. Ungene blir rett og slett en smule ville nâr de fâr se en ball. Sâ det vi gjorde var â kaste ball, og alle ville jo kaste, men nâr de fikk ballen sâ mâtte de presentere seg pâ engelsk, og spørre noen andre om hva de het. Det ble en suksessmed den minste klassen, men med den største klassen ble det rene texas... 40 elever som gâr helt bananas innpâ et klasserom, gâr jo ikke ubemerka henn... Men men, bâde jeg og Helene ble en erfaring rikere. Det minna litt om den ene scenen i Istid 1, nâr mammutet Malfred holder vannmelonen, og de fuglene som driver og skal overleve i isen i 10 000 âr pâ tre melloner(?!?) gâr helt amokk...
Sâ der mâtte vi bare gi opp â leke med ball, men det myka opp stemninga, og før vi viste ordet av det hadde vi fâtt alle elevene til og kommeopp en og en og si en hobby de likte. Flotte greier!
Sâ pâ fredag kom søstra til Olve pa besøk, Ellinor. Veldig trivelig og sporty gjort! Hun skal vere i lag med oss i en mâned, frem til starten av april.
Oppholdet begynner og nerme seg slutten, men jeg hâper jeg har ,ange flotte opplevelser igjenn ennâ.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
