lørdag 6. mars 2010

Hele gjengen pâ turne-tur!

"Glasset er ikke fullt før det renner over" er et ordtak de fleste kjenner til. Her pâ Madaaskar tror jeg det heter "Bilen er ikke full før den renner over".

Vi var fem norske ungdommer pluss to gassere og en sjâfør som skulle ut pâ tur. En skulle tro det kanskje var trangt nok i en bil beregnet for 6. Men neida, 4 norske ble (frivelig) stua inn pâ
hengern, og da var det plutselig plass til to til! Og jeg tror en del gassere (skal jo ikke gre alle under en kam) liker og sitte pâ med bil, uavhengig av hvilken vei de egentlig hadde tenkt seg nâr dagen starta.

Vi hadde med egne Madrasser, som vi skulle sove pâ (trodde vi), sâ det var riktig sâ behagelig og sitte bakpâ planet, (en smule varmt men). Et stykke uti fikk selskap av tre gassere til, so, syntes det var kjekt og fâ haik. Vel en fâ vel bare nyte det mens en kan, no slikt skjer jo ikke i Norge.

Dette prosjektet var helt nytt, slik at de hadde ikke noe planlagt opplegg for oss. Det ble heller ikke noe av de "vanlige" langturene. Det førte til at vi hadde veldig mye fritid, sâ vi ble ramme pâ kortspill. En annen fritidssyssel som har holdt meg i sving i det siste, er â lage et 8 - 9 meter brett volleyballnett. Og noe av den siste finpussen ble gjort i en av fritimene.

Det er merkelig og tenke pâ at noen kan leve sâ isolerte i en sâ globalisert verden. En ser det hver dag at verden "henger sammen". Men nâr man kommer sâ langt ut i skogen, sâ betyr bare resten av verden mindre og mindre. En mâ for all del ikke misforstâ meg og tolke det dit henn at de lever primitivt, for det gjør de ikke. Det er som en helt vanlig gassissk landsby, men det er liksom som om verden rundt ikke er der.

Men det var en koselig opplevelse og vere fem norske pâ tur, og spille ball med ungene pâ landsbygda pâ kvelden, bade og fortelle historier til hverandre.

Det var en fin avsluttnings-turne-tur for min sin del.

Nâ skal jeg prøve og komme meg til Mahasjanga (eller hvordan det nâ skrives) og vere med pâ seiltur med SHALOM, jeg vet ikke sâ mye om hva det gâr ut pâ ennâ, men jeg vet det er FLM og NMS sitt prosjekt, for â nâ ut til landsbyer som ingen vei gâr til. Men i første omgang er jeg stuckt her i Fiaransoa, men jeg satser pâ at nattbussen frakter meg tryklt frem, og at den rekker frem i tide til den bussen som jeg skal ta fra TANA og nordover. Vi fâr se hva morgendagen bringer.

4 kommentarer:

  1. Det har vært en fryd å lese bloggen din, Miriam. Du er meget flink til å skrive. :)

    SvarSlett
  2. Birgitte Schiager24. mars 2010 kl. 02:26

    Hei igjen.
    Nå har du vel vært på båttur!Håper det gikk godt!! Og for sikkerhets skyld.Verden er her fortsatt,med alle oss du kjenner ombord!Om ikke så lenge vil dere atter være samlet på Hald.Det må bli en KJEMPE rar opplevelse!!Lykke til med resen av oppholdet!
    Hilsen Birgitte.

    SvarSlett
  3. tusen takk Jonny! koselig å høre! Hyggelig at dere leser bloggen min!

    Takk birgitte.. Jeg kommer nok innom i ny og ne fremover etter og ha landet på norsk jord igjen... Har nesten blitt avhengig av Helene nå. Stor klem

    SvarSlett
  4. Birgitte Schiager17. april 2010 kl. 11:25

    Ja det er fint det Miriam.Jeg ser på bildene som blir lagt ut og sa til Ivar senest i går mens jeg så på bildet av deg og Helene som står og beiser,at:tenk at de kan være så gode venner.De bor jo sånn oppå hverandre hele tiden! Da svarte Ivar at:de er jo avhengige av hverandre også!! Så det skal bli spennende å høre hvordan dere har hatt det! Det flotte er jo at vi har kunnet følge med på bilder og blogger hele tiden.Jeg tror det skal bli lettere for dere å formidle om tilværelsen deres på Mad.,når vi kan "forstå" litt mer om hva dere snakker om?!Lykke til med den siste tida! God hilsen Birgitte.

    SvarSlett