fredag 19. februar 2010

Tombontsoa

Da har jeg vært ca tre uker på Tombontsoa.
Det er en landbruksskole her ved Antsirabe. Vi har nå vært der alle fire Green Networkerne. Det har vert kjempetrivelig og det har vært godt og være samla alle fire igjen.

Vi har jobba litt på verkstedet, og litt på lillefarmen. Lillefarmen er en liten farm som Tombontsoa har der de lærer opp elevene til å drive en tradisjonell gård på gassisk vis. Det har vært spennende og vært med elevene og sett på hvordan ting blir gjort... og tungt.

Alt foregår for hand. Når man tenker på det, så er det kansje ikke så rart siden de har tilgang på mye arbeidskraft, men lite resurser. For å gjøre det litt enklere har skolen nå gravd opp (for hånd) et lite jorde nermere lillefarmen, så det ikke skal bli så lang for elevene og hente fôr.

De hadde leid inn folk til å grave opp jorden. Men så gjensto resten av arbeidet til oss elevene. Først gravde vi opp kompost på en henger som vi kjørte ut på gjorde, for så å grave ut igjen fra hengeren, og prøve og spre det gjevnt rundt hengeren. Tungt og møkkete arbeid, men det måtte jo til. Å så gikk de med kurver med frø, og spredde for hånd, mens noen av oss prøvde og jage vekk hønene så de ikke skulle spise opp frøene før vi hadde fått "harva" de ned i jorda.

Harvinga gikk forseg slik at vi var en 8 stykker som gikk i bredden med en høygaffel (er kansje ikke høygaffel det heter, men det minna om det vertfall) og vendte jorda over frøene. Det var og en smule tungt, men det gikk overraskende fort... Jeg gikk sammen med en trivelig fyr, og sammen så tok vi kansje en fire meter brett stykke og "gravde" oss fremover på. Og det var nok ikke min fortjeneste at det gikk så fort, for det var ikke akkurat fordelt 50 : 50 mellom oss. Han tok ca tre meter i bredden og jeg tok en. Men resultatet til slutt ble da riktig så flott. Så snart håper jeg det spirer og gror der.

Vi har og jobbet pâ mølla. Jobba med luftekanalene. En skikkelig møkka jobb uten sidestykket, men det gikk da =) Vi jobba oppâ loftet oger der de lafer kraftfôr = MYE ROTTER! Det var jo forsâvidt greit det, for de holdt seg unna sâ lenge det var arbeidere der...

Men alle byggene pâ Tombontsoa er innbrudsikre = gitter forrqn alle vinduer og âpninger, og dørene er ettertrykkelig lâst. Men det betyr og qt det er utbruddsikkert, noe jeg og Helene fikk erfare... Vi hadde jobba lenge og vel, og vi nerma oss egentlig slutten pâ hele prosjektet, og det fikk oss til og glemme tiden og prøve â bli ferdig i tide, sâ vi slapp og dra tilbake neste dag... Mølla stenger kl 5 og fem over halv fem sâ fant jeg og Helene ut at vi ikke kom til â rekke det alikevell, sâ vi pakket sammen sakene og klatra ned av loftet da vi sâ at vi var de eneeste menneskene i det store bygget... Kunne ha sagt at vi var alene, men det blir feil og si siden vi iløpet av den neste timen sâ over 100 rotter... Store rotter...

For â gjøre det litt sikrere er det bqre en pâ skolen som har nøkkelen til Mølla... Og han var reist hjem.. Jeg og helene gikk litt runt først for â se etter et ulokka vindu, eller en dør med lâs pâ innsiden, men uten hell... Men jeg skal innrømme at jeg egentlig hadde det veldig morsomt da man plutselig hadde muligheten til â utforske et helt bygg. Jeg klatret opp og ned stiger og stilasjer, og sâ meg rundt etter âpninger der man kunne gâ ut. Nâ skal det sies at jeg fant to smâ vinduer jeg tror jeg skulle klart og lirka meg ut av, men problemet var at det var 11 meter ned pâ den andre siden... Sâ det rømningsforsøket ble skrinlagt.

Nâ bekymra det meg litt at hvis det begynte â brenne hadde vi ingen rømningsmuligheter, men vi lokaliserte en dør som var sâpass slingrete i hengslene, at sto det om liv og død, sâ skulle vi ha klart og kommet oss ut. Men vi kunne nesten ikke sparke ut døra bare fordi vi ikke hadde gâtt ut i tide. Sâ det endte med at vi ringte Petter og Olve, og fikk de til â finne nøkkel-mannen. ALLE pâ hele skolen visste daen der pâ hva som hadde skjedd, og vi fikk høre det en god stund etterpâ... Men det hadde vi kansje bare godt av... Har ikke vert sene siden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar