De første dagene

Jeg landet på gassissk jord for to uker siden, fersk og full av forventninger, med en haug av sommerfugler i magen. Første som slo meg var at det ikke var så varmt som jeg hadde fryktet. Det var direkte behagelig temperatur. Reiste fra et grått, overskya og hustrig vær hjemme i Norge, og kom til en fin sommertemperatur (vertfall i norsk målestokk). Mer refleksjon var det ikke plass til i hode mitt, etter en så lang reise.

Reiser i lag med 7 andre studenter fra Hald Internasjonale Senter. Vi er fire på Green Network; meg, Helene, Olve og Petter. På Conect er det Maria, Merethe, Kjell og Kjetil. For en hærlig gjeng! Vi skal ha ca en måned språkkurs sammen i Antsirabe (en liten by sør for hovedstaden Antananarivo) der vi skal (prøve å) lære gassissk.

Jeg fikk kansje ikke en så god start, da jeg starta oppholdet med å sove uten myggnetting i tre døgn. Leggene mine var fulle av stikk de neste dagene. En trøst var kansje at jeg hadde fungert som en buffer for resten, for de hadde ikke fått ett eneste ett. I norge fikk vi vite at vi IKKE måtte klø på leggene, men det kan jeg fortelle alle bedre-vitere der ute at er lettere sagt enn gjort! Jeg klarte ikke å la være på natten (klødde i søvne), og fikk da som forventa betenelse i nesten samtlige stikk... Men Helene og Manga (ei veldig trivelig gassissk dame, som jobba på NMS senteret i Tana (forkortelse for Antananarivo)) hjalp meg. Bilde til venstre: Helene som sstarter på jobben med myggstikka. Under: Det snart ferdige ressultatet

Jeg skal innrømme at jeg ikke er noe bymennesket. Etter noen dager på NMS-senteret i Tana var jeg kjempesliten av bylivet. Kvidde meg fakisk litt til å gå ut på gata. Det er folk OVERALT. Og så er det jo tiggerne da. For ei som syntes Trondheim nesten er i største laget, og som ikke er vant til tiggere som er så unge (det er over to år siden første (og eneste) gangen jeg møtte på barn som er tiggere, på en skoletur til Tanzania med Øya.v.g.s.), var det ganske tøft.
Jeg slapp jo det største "førstegangs-sjokket", men selv nå, etter å ha vært her i to uker, synes jeg det er litt vanskelig å gå ut i byen pga. tiggerne. Jeg går ikke ut bare for å se på byen, men må ha en god grunn til å gå. Men da må det og sies at jeg ikke har stengt meg inne her på området til den (tidligere) norske skolen. Har opplevd så mye flott så langt her på Madagaskar.

Bildet til høyre: Kjetil i ei av gatene i Tana

Jeg var en uke på ungdomssenteret i SubNam, like utom Tana. Der stortrivdes jeg! Det var rett og slett toppers! (Fikk bare noen få myggstikk som nesten ikke klødde. Kan man få det bedre?) Vi hadde godt selskap i Daniel, som hadde vært leder for KRIK og engelsklubben ++, men i år var han der bare en kort stund, for å være med oss denne uka. Sammen med Elizoha (håper jeg staver det riktig) som var lederen i år, lærte de oss om skikk og bruk på Madagaskar. Innføring i hvordan handle og ta bussen (buss systemet på madagaskar er noe for seg selv...Bør prøves! Om ikke alt for ofte...) var noe av den praktiske opplæringen vi fikk. Senteret er kjempeflott, om folkene som bor rundt er bare helt utrolig koselige. Det var en sann glede å gå på det lokale markede, for folk var så snille og koselige, og de prøvde så godt de kunne og hjelpe oss, selv om vi ikke forsto et ord av det de sa. Blir resten av året som den uka, så har jeg et veldig veldig bra år foran meg! Folk her på øya er veldig vennlige (værtfall på landet! Lenge leve landet!)

Til høyre: Naboen sine gjess som trivdes godt på senteret.

Til venstre: Det lille huset hvor vi fra Green Network sov.

Green Network og Daniel :) Fra venstre: Olve, Petter, Daniel, Helene, meg.

Vi var på sightseeing, og var på Queen palace og så på den vakre utsikten.

Avsluttningsmiddag på ungdomssenteret i SubNam. Det var dagvakta m. kone, Pastoren m. kone og datter, Elizoha, gjengen fra Hald og Daniel. Velig koselig. Elizoha laget gassissk tradisjonsrik mat, kjempegodt! Kommer til å savne denne gjengen.

Været er et kapittel for seg selv, stort sett veldig bra, men når det regner.. Har vel ca 10 sekunder på å komme deg under tak, før du er bløt helt inn til skinnet. Nå for noen dager siden, lynte det noe helt sinnsykt... Og tordna.. Det rista faktisk i vinduet pga. trykket var så høyt av trodenskrallet... Kunna like gjerne vært et jetfly som tok av fra nabohuset.. Tordene tar ofte med seg regn... I bøttevis.. Jaja, har ikke blitt lei av det ennå. kjenner bare en barnsli glede av alt det voldsome været.

Så jeg håper på et flott opphold her på Madagaskar, med mange fine solnedganger.